Produserende felt

Gudrun er et olje- og gassfelt lokalisert i PL 025, omtrent 55 km nord for Sleipner-installasjonene. Feltet er utviklet med en tradisjonell stålplattform som hviler på havbunnen, med kapasitet for delvis behandling av hydrokarboner før de sendes via rørledning til Sleipner A. Derfra eksporteres gassen til europeiske markeder, mens oljen sendes sammen med kondensat fra Sleipner til Kårstø for videre transport.

Reservoaret har høyt trykk og høy temperatur, og krever avansert teknologi. Equinor benytter erfaring fra Kvitebjørn og Kristin i utviklingen.

Siste oppdatering: En tredje borekampanje ble godkjent, med to nye brønner planlagt for 2026.

Gullfaks er et modent felt i Tampen-området, utviklet med tre integrerte plattformer for prosessering, boring og innkvartering: Gullfaks A, B og C. Disse betongbaserte plattformene støtter produksjon fra flere satellittfelt, inkludert Tordis, Vigdis, Snorre, Visund og Brime.

Feltet har gjennomgått flere utviklingsfaser siden det ble funnet i 1978, inkludert forbedret utvinning og tilknytning av nye funn.

Bærekraft: Gullfaks er blant de første feltene i verden som mottar strøm fra et flytende vindkraftverk. Hywind Tampen begynte å levere strøm i 2022/2023, og oppnådde 90 000 tonn CO₂-reduksjon det første driftsåret.

Siste oppdatering (2024): Ni nye brønner ble ferdigstilt og satt i produksjon.

Edvard Grieg er et olje- og gassfelt omtrent 180 km vest for Stavanger. Feltet er utviklet med en bunnfast stålplattform og full prosesskapasitet, og har levert høy regularitet og effektiv produksjon siden oppstart.

Feltet mottar olje og gass fra det nærliggende Ivar Aasen-feltet for sluttbehandling og eksport, og fungerer som vertsplattform for flere tilknyttede utviklingsprosjekter, inkludert Solveig fase 1 og 2, Troldhaugen og Symra.

Edvard Grieg drives med strøm fra land via Utsirahøyden, noe som gir svært lave CO₂-utslipp.

Siste oppdatering:

• Nye produksjonsbrønner har forlenget levetiden til Edvard Grieg-feltet. Etter en produksjonsnedgang i 2022 ble en tredje kampanje godkjent i 2024 for å redusere enhetskostnader og frigjøre reserver. To nye brønner ble boret med minimale plattformendringer og er nå i produksjon

• Solveig fase 2 er under bygging, med forventet produksjonsstart i 2026.
• Tilknytningene fra Troldhaugen og Symra er også under utvikling, og styrker Edvard Griegs rolle som regionalt knutepunkt.

Aasta Hansteen er den dypeste feltutviklingen på den norske kontinentalsokkelen, lokalisert på 1 300 meters dyp og 300 km vest for Sandnessjøen. Feltet er utviklet med verdens største sparplattform – en flytende struktur på 339 meter forankret til havbunnen – og er den første av sitt slag i Norge.

Feltet inkluderer de opprinnelige funnene Luva, Haklang og Snefrid Sør, med Snefrid Nord tilknyttet senere. Kondensat lagres om bord og lastes til skytteltankere, mens tørrgass transporteres via Polarled-rørledningen til Nyhamna-terminalen for eksport til Storbritannia og Europa.

Siste oppdatering: Aasta Hansteen produserer for tiden på platå. Plattformen vurderes som mulig vert for nærliggende funn når produksjonen går ned. Gassfunnet Irpa (tidligere Asterix) skal knyttes til plattformen via en 80 km lang rørledning med tre brønner planlagt.